Tunge brune eikenøtter slipper grenene og faller mot bakken når vinden og stormen er sterk nok på høsten. Man kan høre det tromme på bakken ved dette øyeblikket. Lyden av formering, naturens geniale evne til å komme videre. Noen nøtter blir til mat og noen spirer til liv. Gjennom fjorårets løv kan et nytt tre-mirakel finne sted, og alt i denne spiren har potensialet til å bli til en skog av mange trær.
Tunge brune eikenøtter slipper grenene og faller mot bakken når vinden og stormen er sterk nok på høsten. Man kan høre det tromme på bakken ved dette øyeblikket. Lyden av formering, naturens geniale evne til å komme videre. Noen nøtter blir til mat og noen spirer til liv. Gjennom fjorårets løv kan et nytt tre-mirakel finne sted, og alt i denne spiren har potensialet til å bli til en skog av mange trær.
Den kystnære eiken har i alle år vært ettertraktet, vikingene bygde sine skip av den, og deler av Amsterdam står på norske eikepåler. Den tåler vanvittig med fuktighet grunnet garvestoffene.
Den er hardfør og sterk for det meste. Ikke bare er den vakker å se på, den har også sine egenskaper en møbelsnekker verdsetter. Den norske eiken har karakter, den er uperfekt og sjarmerende. Synlige kvister og spor av natur. Selv om Norge i dag ikke har en sterk tradisjon for foredling av eik, finnes det allikevel noen som fremdeles holder fast ved tradisjonene. Det var derfor historien til Hamran og den sørlandske eiken ble en forelskelse ved første blikk. Vi måtte bare ta turen.
Fra Norges sydligste punkt, Lindesnes, følger man elven Lygne fra Lyngdal oppover dalføret. Elven meandrerer med laksen helt opp til Kvåsfossen, en laksetrapp og et spektakulært fossefall. Det er ikke bare laksen som vil videre opp her, 5 minutter lenger inn i dalen, ved Jåddan, er Jan Petter Gysland i full drift ved det lokale sagbruket. Han hoppet av en kontorjobb for å starte drømmen, en lokal hjørnesteinsbedrift for å sikre en nasjonal skatt og ressurs for fremtiden. Sørlandsk eik midt i eikebeltet i Agder. Her skjæres, tørkes og sorteres eik, og kunnskapen til dette finnes fremdeles. Heldigvis. Men den er snart på vei ut, og mange stener måtte vendes for å finne ut av dette.
Å foredle tømmer til møbelproduksjon er en nøye prosess hvor mye skal gjøres riktig. Eiken skal tørke nok, men ikke for mye og for fort. Hvis ikke er den ikke stabil og pen nok til møbel-
produksjonen. Her i Agder kommer eiken fra større hogster, og er ikke plukket tre for tre slik man kultiverer en bestand. I mange år har eiken gått til flis i utlandet og man har ikke hatt en verdikjede og foredling av ressursen. Den historiske kunnskapen om råvaren og foredlingen står i sterk kontrast til den konvensjonelle skog og sagbruksdriften. Å forvalte skogen på riktig måte er avgjørende for å ha tilgang til de ressursene vi trenger i fremtiden. Like viktig er det å vite hvordan man foredler råvaren.
Eiken kan bli mange hundre år gammel, men er hogstmoden og voksen ved drøye hundre år på roten sin. Veksten stagnerer. Da er det bedre at lys frigis til bakken og at noen andre kan ta over plassen og vokse seg stor. For den gamle eiken kan bli med videre til Hamran Snekkerverksted for å bli foredlet til et møbel for generasjoner. Vi liker å tenke at en gammel eik som har hatt sin tid i skogen, kan få en forlengelse av sitt liv gjennom møbelet. Etter hundre år med fotosyntese og som klatrestativ for nøtteskriker og ekorn kan neste fase av livet bli å overvære et liv i et hjem, i en by. Kall det gamlehjem for eiken i et nytt miljø. At et kjøkken kan se familier komme og gå, at noen maler det opp, tar vare på det, gir det et nytt toppstrøk. Ser gleden i slitasjen og at historien blir med videre. Det er forlengelse av liv.
Hamran snekkerverksted i Snartemo har drevet med utforming og foredling av treverk i snart 100 år. Det var bestefaren til dagens eier Trond Hamran som i sin tid ble kjent for høvelbenker i bjørk ved siden av kjøkken som ble laget til lokale kunder i regionen. Hamran har på mange måter fått en renessanse og stadfestet sin posisjon som Norges ypperste snekkerverksted. Håndverket, nærheten til naturen og det nordiske tett til brystet. Skreddersøm og møte med kundens ønsker står alltid øverst.
Det moderne snekkerverkstedet er ingen fabrikk, men en moderne produksjonslinje med lokale ansatte med yrkesstolthet. Trond Hamran sitt hjertebarn, den sørlandske eiken, fikk sin dåp i 2018. Det var restauranten i Lindesnes ”Under” som fikk fart på satsningen med de lokale ressursene. Utbygger og arkitekt Snøhetta ønsket seg lokale materialer til å støtte oppunder det spektakulære kjøkkenet med ingredienser fra havet. På denne tiden måtte Trond gå dør til dør for å finne eik til dette prosjektet. Tilgjengeligheten og infrastrukturen var nær sagt ikke eksisterende. I kjølvannet av dette har etterspørselen etter norsk eik som material i innredninger tatt fart.
